Flyreisen

Langflygninger betyr ofte dårlig søvn og lange, fysisk inaktive perioder i trange seter der det er vanskelig å strekke på bena.
Strekk på bena regelmessig og drikk rikelig med væske. Vær imidlertid måteholden med alkohol.
Personer som tidligere har hatt blodpropp eller som har lett for å hovne opp i bena kan ha nytte av å bruke støttestrømper.


Problemer med ører og bihuler

Stigning etter avgang medfører normalt ingen problemer. Før landing er det mulig at du må hjelpe mer aktivt til for å jevne ut trykkforskjellen mellom det indre øret og det omgivende kabintrykket. Dette kan gjøres på flere forskjellige måter, f.eks. ved å svelge eller holde nesen og blåse ut. Hvis du er forkjølet eller har øre- eller bihulebetennelse kan det bli vanskeligere å jevne ut trykket, med smerte som følge. I slike tilfeller bør du rådføre deg med lege før flyturen. Noen ganger kan nesespray/-dråper lindre problemet betydelig.

Barn kan bli engstelige under avgang og landing på grunn av endringer i kabintrykket. Litt drikke kan gjøre barnet mindre urolig, men skal kun gis til barn som sitter opp, da væsken ellers kan trenge inn i mellomøret fra halsen.
Spedbarn som er yngre enn en uke eller som er for tidlig født bør generelt ikke fly.


Graviditet

Graviditet øker risikoen for blodpropp i bena, en risiko som ikke blir mindre av å
sitte stille under en lang reise. Dette kan motvirkes ved å strekke på bena og gå rundt i kabinen regelmessig (noen ganger hver time). Bruk kompresjonsstrømper.


Jetlag
Mange av våre kroppsfunksjoner kommer lett i ulage ved lengre flygninger i østlig eller vestlig retning, da vi får vi en tidsforskyvning på døgnet. Denne rytmeforstyrrelsen i kombinasjon med fysisk og psykisk stress i forbindelse med reisen medfører for mange reisende blant annet tap av appetitt, konsentrasjonsvansker og spesielt tretthet på dagtid eller søvnløshet om natten – såkalt døgnvillhet eller jetlag.


Langreise vestover
Retningen vi flyr i er av stor betydning. Ofte oppleves det lettere å komme over jetlag når du reiser i vestlig retning, f.eks. fra Norge til USA. Du flyr da med solen, noe som betyr at dagen forlenges.
Prøv å tilpasse deg etter den nye lokale tiden. Du kommer sannsynligvis til å bli skikkelig trøtt utpå ettermiddagen/kvelden, men hold ut og prøv å gå og legge deg til «normal» lokal tid.
Antakeligvis vil du våkne svært tidlig neste morgen, kjenne deg ganske uthvilt, veldig sulten og ha et sterkt behov for å tømme urinblæren. Kroppen din er nemlig fortsatt innstilt på norsk tid, som begynner å nærme seg lunsj. Når du våkner så tidlig om morgenen kan det være godt å ha noe enkelt å spise. Prøv å sovne igjen!
Dette mønsteret gjentas ofte i de kommende dagene med en stadig avtagende effekt.


Langreise østover
Betydelig mye vanskeligere kan det være å tilpasse seg en tur i østlig retning, f.eks. fra Norge til Thailand. De fleste flyreiser går om ettermiddagen eller kvelden, og du vil allerede ha en hel dag bak deg i Norge. Siden du nå fly mot solen blir natten og søvnen bare bare noen få timer lang. Ved ankomst har du også en hel dag foran deg, og det kan på dette tidspunktet være svært vanskelig å holde seg våken hele dagen frem til kvelden. Det beste rådet er derfor ved ankomst til hotellet å henge «ikke forstyrr»-skiltet på døren og ta en lur i en til to timer. Ta så en tur i dagslys for å våkne litt.
Neste dag bør du stå opp relativt tidlig og tilpasse deg den lokale døgnrytmen. Eksponer deg gjerne for sollys for raskere tilpasning – sollys har en oppkvikkende effekt!

Det beste rådet for rask tilpasning uansett flygeretning er derfor å «fange» den lokale døgnrytmen.


Korttidsopphold på reisemålet
Ved lange flyreiser, der oppholdet på reisemålet vil være kortvarig – kanskje bare en eller noen få dager – er det bedre om du beholder den «norske» døgnrytmen din.
Unngå også sollysets oppkvikkende effekt ved å bruke solbriller allerede når du går av flyet.