Supplerende vaksiner – kan være aktuelle avhengig av reisemål og reisens opplegg

• Hepatitt A – Anbefales ofte
• Hepatitt B – Ved lengre opphold
• Dengue – Vaksinasjon kan vurderes i risikoområder
• Chikungunya – Vaksinasjon kan vurderes i risikoområder
• Kolera – Ved enklere hygieniske forhold
• Tyfoidfeber – Ved enklere hygieniske forhold
• Japansk encefalitt – Ved lengre opphold i enkelte risikoområder
• Meningokokksykdom – Ved spesielle reiser med tett boforhold
• Influensa – Viktig for risikogrupper
• TBE (skogflåttencefalitt) – Risiko i flåttområder
• Tuberkulose – Særlig ved lengre opphold eller hos enkelte risikogrupper

Hepatitt A (smittsom gulsott)

skyldes et virus som hovedsakelig overføres gjennom forurenset mat eller drikke og fører til betennelse i leveren. Risikoen er størst i land med dårligere vann- og næringsmiddelhygiene. Vaksinasjon anbefales ofte før reiser til store deler av Afrika, Asia, Midtøsten samt Sør- og Mellom-Amerika.
Én dose hepatitt A-vaksine gir svært god beskyttelse i minst ett år. Dersom du tar en ny dose etter ett år, kan du regne med minst 40 års beskyttelse mot sykdommen.
Barn i førskolealder blir sjelden alvorlig syke. De kan derimot bringe smitten med seg hjem, og derfor kan vaksinasjon likevel vurderes, særlig for barn i barnehagealder.
Er du gravid, er det ekstra viktig å beskytte seg mot sykdommen ved reiser til områder med høy risiko.

Hepatitt B

overføres gjennom blod og seksuell kontakt, men også ved tatovering, piercing, hulltaking i ørene, kirurgiske og dentale inngrep, blodtransfusjoner og utilstrekkelig rengjorte sprøyter og kanyler.
Vaksinasjon anbefales særlig ved lengre opphold eller gjentatte reiser til områder der hepatitt B er vanlig forekommende. Også helsepersonell bør være vaksinert.

God beskyttelse oppnås vanligvis etter tre doser, som helst gis over en periode på seks måneder. Dersom tiden før avreise er begrenset, finnes det hurtigprogrammer som kan benyttes. I slike tilfeller anbefales vanligvis en fjerde dose etter ett år. Denne dosen kan ses som en investering for fremtidige reiser.

Denguefeber

kalles av og til også «break bone fever» og skyldes et virus som overføres til mennesker gjennom mygg som hovedsakelig stikker på dagtid. Sykdommen har økt betydelig globalt de siste årene, og større utbrudd forekommer regelmessig i tropiske og subtropiske områder, blant annet i Sørøst-Asia, Sør-Amerika og Karibia.
Det er relativt vanlig at nordiske reisende smittes under opphold i tropene, men symptomene kan også vise seg kort tid etter hjemkomst. Vanlige symptomer er feber, hodepine, rygg-, muskel- og leddsmerter, utslett og smerter bak øynene. Sykdommen er som regel godartet, og symptomene varer ofte i litt over en uke. I enkelte tilfeller oppstår en mer alvorlig sykdomsform som krever sykehusinnleggelse. Dette kan skje dersom en person smittes for andre gang. I sjeldne tilfeller forekommer også dødsfall.
God myggbeskyttelse er derfor svært viktig. Vaksinasjon kan i enkelte tilfeller vurderes etter individuell vurdering.

Chikungunya

er en myggbåren virussykdom som de siste årene har gitt større utbrudd blant annet i Asia, Afrika, områdene rundt Indiahavet og deler av Sør-Amerika.
Sykdommen overføres til mennesker gjennom mygg som gjerne stikker på dagtid, fra tidlig morgen til sen kveld. Symptomene ligner denguefeber med rask sykdomsstart, høy feber, hodepine, muskel- og leddsmerter. I enkelte tilfeller oppstår kløe, hudutslett og små hudblødninger, særlig fra nese, tannkjøtt og øyne. Sykdommen regnes generelt som godartet, men kan være plagsom, og langvarige leddsmerter kan ramme rundt 30 % av de smittede, særlig eldre personer. Komplikasjoner som hjernebetennelse og/eller hjernehinnebetennelse forekommer.
Viktige forebyggende tiltak er beskyttelse mot insektstikk og i enkelte tilfeller vaksinasjon.

 

Kolera

er en bakteriesykdom som kan forårsake kraftig diaré og rask væsketap. Smitte skjer hovedsakelig gjennom forurenset vann og næringsmidler i områder med dårlig hygiene og begrenset tilgang til rent vann.
Større utbrudd forekommer jevnlig i deler av Afrika, men også periodevis i Asia, Midtøsten samt Sør- og Mellom-Amerika. Risikoen for vanlige turister er som regel liten, men øker ved enklere boforhold, lengre opphold eller reiser til områder med pågående utbrudd.

Vaksinasjon kan særlig vurderes for personer som:

• har kronisk tarmsykdom
• har hjerte-, nyre- eller diabetes­sykdom
• har redusert magesyreproduksjon eller bruker syrehemmende legemidler
• planlegger lengre opphold under enkle hygieniske forhold
• reiser til områder med pågående kolerautbrudd

Også kortere reiser til høyrisikoområder kan i enkelte tilfeller begrunne vaksinasjon, ettersom en diarésykdom kan påvirke en betydelig del av reisen.
Vaksinen gis vanligvis som to doser med minst én ukes mellomrom. For best mulig beskyttelse bør siste dose tas senest én uke før avreise. Beskyttelsen mot kolera er god og varer hos voksne i opptil to år, men hos barn kun i seks måneder.
God håndhygiene og forsiktighet med mat og drikkevann er fortsatt de viktigste forebyggende tiltakene.

Tyfoidfeber

er en alvorlig tarminfeksjon som skyldes en bakterie. Sykdommen forekommer særlig i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, der vann- og næringsmiddelhygienen kan være mangelfull.
Risikoen for vanlige turistreisende er vanligvis lav, spesielt ved kortere hotellopphold med god hygienisk standard. Vaksinasjon kan derimot vurderes ved:

• lengre opphold
• backpacking
• arbeid eller frivillig arbeid
• opphold hos lokalbefolkningen
• reiser med enklere boforhold eller usikre hygieniske forhold

Det finnes to ulike vaksiner; kapsler som svelges og en vaksine som injiseres. Beskyttelsen varer i 1–3 år.
Vaksinasjon gir ikke fullstendig beskyttelse, og forsiktighet med mat og drikkevann er derfor fortsatt svært viktig.

Japansk encefalitt

er en alvorlig virussykdom som kan forårsake betennelse i hjernen. Sykdommen forekommer først og fremst i deler av Sørøst-Asia og på det indiske subkontinentet.
Viruset overføres via mygg, hovedsakelig i områder der griser og vannfugler finnes i nærheten av mennesker. Risikoen er som regel størst på landsbygda og i jordbruksområder, særlig nær risfelt og stillestående vann, men smitte kan også forekomme i utkanten av større byer.

For de fleste vanlige turistreisende er risikoen liten, men vaksinasjon kan vurderes ved:

• lengre opphold i risikoområder
• backpacking eller enklere overnatting
• opphold på landsbygda
• gjentatte reiser til endemiske områder
• usikre reiseplaner eller varierende oppholdsmiljøer
• pågående utbrudd

Vaksinasjon kan også være aktuelt for personer som midlertidig eller permanent skal bosette seg i land der sykdommen forekommer. Grunnvaksinasjonen omfatter vanligvis to doser som gir god beskyttelse i flere år. Ved fortsatt risiko kan en oppfriskningsdose bli aktuell.
Siden sykdommen spres via mygg, er god myggbeskyttelse alltid viktig, også for vaksinerte personer.

Meningokokksykdom (epidemisk hjernehinnebetennelse)

er en alvorlig bakterieinfeksjon som kan forårsake hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Sykdommen utvikler seg ofte raskt og kan bli livstruende. Smitte skjer ved nær kontakt mellom mennesker gjennom hosting, nysing eller spytt. Risikoen for smitte øker ved trangboddhet og nær kontakt over lengre tid. Større utbrudd forekommer først og fremst i deler av Afrika sør for Sahara, det såkalte «meningittbeltet», men sykdommen forekommer også i andre deler av verden, inkludert Asia, Sør-Amerika og periodevis i Europa.

Vaksinasjon kan særlig vurderes ved:

• lengre opphold i områder med økt smitterisiko
• nær kontakt med lokalbefolkningen
• studier i utlandet eller bofellesskap
• arbeid innen helsevesen eller bistandsarbeid
• reiser i tørkeperioden i det afrikanske meningittbeltet

Vaksinasjon mot meningokokker er dessuten obligatorisk for pilegrimer som reiser til Mekka og Medina i Saudi-Arabia i forbindelse med Hajj og Umrah. Det finnes flere ulike typer meningokokker. Hvilken vaksine som anbefales, avhenger av reisemål, alder og individuell risikovurdering. I enkelte situasjoner brukes vaksine mot gruppene A, C, W og Y, mens vaksine mot gruppe B kan være aktuelt i andre tilfeller.
Beskyttelse oppnås vanligvis etter én eller to doser, avhengig av vaksinetype og alder. Beskyttelsens varighet varierer, og oppfriskningsdose kan i enkelte tilfeller være nødvendig ved fortsatt risiko.

Influensa

er en virussykdom som først og fremst spres gjennom dråpesmitte og nær kontakt mellom mennesker. Smittespredning forekommer hele året globalt, men i tempererte områder som Norge sees større utbrudd hovedsakelig i vinterhalvåret.

Ved reiser mellom ulike deler av verden kan man bli eksponert for influensa også utenfor den svenske influensasesongen, særlig ved flyreiser, cruise, gruppereiser og opphold i større byer eller turistområder.

Vaksinasjon anbefales først og fremst til personer som har risiko for å bli alvorlig syke, for eksempel:

• eldre personer
• gravide
• personer med hjerte-, lunge- eller nyresykdom
• personer med diabetes
• personer med nedsatt immunforsvar

Man kan også vurdere vaksinasjon før en utenlandsreise, både for å redusere risikoen for å bli sengeliggende under reisen og for å unngå å belaste – ofte allerede hardt pressede – helseressurser i landet du besøker.
Influensavirus endrer seg kontinuerlig, noe som innebærer at vaksinen oppdateres foran hver influensasesong. Beskyttelsen er derfor først og fremst beregnet for den aktuelle sesongen.
God håndhygiene og det å unngå nær kontakt med syke personer reduserer også risikoen for smitte.

Flåttbåren encefalitt (FSME/TBE)

er en virussykdom som forårsaker betennelse i hjernen. Viruset finnes i flåttens spyttkjertler og overføres direkte ved bitt. Siden flåtten er aktiv når temperaturen overstiger ca. 7 grader Celsius, finnes det risiko for sykdommen allerede om våren. De fleste tilfeller av TBE sees imidlertid om sommeren og høsten.
Risiko for smitte forekommer nå i Sør-Norge, Sør-Sverige, på Åland, i Finland, Sentral-Europa, de baltiske landene og Russland.
Personer som ofte får flått på seg i disse områdene bør vaksineres.

For friske personer omfatter grunnbeskyttelsen fire doser dersom man har fått de to første før fylte 50 år, ellers omfatter grunnbeskyttelsen fem doser.
Deretter gis ytterligere doser (såkalte boosterdoser) med 10 års intervall, forutsatt at man har fått fire doser før fylte 50 år. Har man ikke det, gjelder 5 års intervall dersom risikoen vedvarer.
For personer med nedsatt immunforsvar omfatter grunnbeskyttelsen fem injeksjoner, uavhengig av alder. Deretter gis ytterligere doser (såkalte boosterdoser) med 5 års intervall dersom risikoen vedvarer.

Unngå å bruke såkalte hurtigvaksinasjonsprogrammer, ettersom vi i dag ikke er sikre på hvor god beskyttelse disse programmene gir på lang sikt.

Tuberkulose

er en bakteriesykdom som først og fremst angriper lungene og spres gjennom luften fra personer med smittsom lungetuberkulose.
I Norge er sykdommen i dag relativt uvanlig, men globalt er tuberkulose fortsatt en av verdens vanligste alvorlige infeksjonssykdommer. Risikoen for smitte er betydelig høyere i mange deler av Afrika, Asia, Øst-Europa og enkelte deler av Sør- og Mellom-Amerika.
I Norge opphørte den generelle BCG-vaksinasjonen på 1970-tallet. Mange personer født etter dette mangler derfor beskyttelse mot sykdommen.

Vaksinasjon kan først og fremst vurderes for:

• barn og ungdom som skal oppholde seg over lengre tid i områder med høy forekomst av tuberkulose
• personer som skal bo nær lokalbefolkningen over lengre tid
• helsepersonell eller andre med økt risiko for nær kontakt med personer med tuberkulose

BCG-vaksinasjon gir først og fremst beskyttelse mot alvorlige former for tuberkulose hos små barn.
Dersom du tidligere er vaksinert mot tuberkulose, er revaksinasjon sjelden aktuelt. I enkelte tilfeller kan det likevel være behov for en individuell vurdering før lengre opphold i høyrisikoområder.

Reise med små barn

Reiser med små barn krever ofte en særskilt vurdering. Dette gjelder først og fremst ved reiser til land med høyere smitterisiko, enklere hygieniske forhold, malariaområder eller dersom barnet ennå ikke har fått sine grunnvaksiner.

• Kontroller at barnets grunnvaksinasjoner er oppdaterte.
• MMR-vaksinasjon kan i enkelte tilfeller måtte fremskyndes før reise.
• Hepatitt A-vaksinasjon kan være aktuelt ved reiser til mange land.
• Reiser til malariaområder bør planlegges ekstra nøye.

Kontakt gjerne en vaksinasjonsklinikk i god tid før avreise for en individuell vurdering.