Opphold i stor høyde

Høydesyke

Opphold i stor høyde innebærer lavere oksygennivå i luften, noe som kan føre til ulike former for høydesyke. Følsomheten varierer fra person til person, og den viktigste risikofaktoren er hvor raskt man kommer opp i stor høyde.

Anbefalingen er å ikke stige mer enn cirka 300 høydemeter per døgn i høyder over 3 000 meter og absolutt ikke mer enn 500 meter per døgn. Raskere stigning øker risikoen for høydesyke og reduserer kroppens mulighet til å akklimatisere seg.

Det spiller ingen rolle om du er i god fysisk form eller godt trent – alle kan rammes av høydesyke. Risikoen er større dersom du tidligere har hatt høydesyke eller stiger raskt til stor høyde. Unngå beroligende midler og sovemidler under akklimatiseringen, da de kan påvirke pusten.

Husk også at man med fly raskt kan komme til høytliggende reisemål som for eksempel La Paz (cirka 3 500 m), noe som gir kroppen begrenset tid til å akklimatisere seg.

Forebygg høydesyke

  • Hvil gjerne 1–2 dager i 2 500–2 800 meters høyde før du fortsetter høyere.
  • Øk høyden langsomt og gi kroppen tid til å akklimatisere seg.
  • Unngå hard fysisk anstrengelse de første dagene i stor høyde.
  • Drikk regelmessig og unngå dehydrering.
  • Unngå alkohol og beroligende legemidler under akklimatiseringen.

Gå høyt – sov lavt

Over 3 000 meters høyde bør du helst ikke sove mer enn cirka 300 meter høyere enn natten før. Du kan gå høyere i løpet av dagen, men bør gå tilbake til lavere høyde for å sove. Det er først og fremst høyden du sover på som er viktig for akklimatiseringen.

Diamox (acetazolamid)

Diamox er et legemiddel som kan fremskynde kroppens akklimatisering og redusere risikoen for høydesyke. Det kan brukes forebyggende når rask stigning til stor høyde ikke kan unngås, eller hos personer med økt risiko for høydesyke.

Acetazolamid kan også brukes som en del av behandlingen ved akutt høydesyke (AMS). Bruk bør diskuteres med lege før reisen, særlig dersom du planlegger en reise der rask stigning til stor høyde er vanskelig å unngå.

Legemidlet kan blant annet gi økt urinproduksjon, smaksforandringer samt prikking eller nummenhet i fingre, tær og ansikt. Diamox er ikke egnet for alle og kan være uegnet ved enkelte nyresykdommer eller i kombinasjon med visse legemidler.

Viktig om Diamox

Diamox skal aldri brukes for å skjule symptomer på høydesyke slik at du kan fortsette til større høyde. Gå aldri høyere dersom du har symptomer på høydesyke. Hvis symptomene forverres, skal du umiddelbart gå ned til lavere høyde.

Mild høydesyke (AMS)

Acute Mountain Sickness (AMS) er vanlig ved rask stigning til stor høyde. Risikoen øker med høyden og særlig med hvor raskt man stiger.

Hodepine er et typisk symptom og kan forekomme sammen med ett eller flere av følgende symptomer:

  • svimmelhet
  • søvnforstyrrelser
  • nedsatt appetitt
  • kvalme
  • tretthet

Symptomene oppstår ofte i løpet av noen timer etter ankomst til større høyde og kan ved mild AMS gå tilbake i løpet av et par dager dersom man ikke fortsetter høyere.

Ved symptomer på AMS

Ikke fortsett til større høyde. Hvil og gi kroppen tid til å akklimatisere seg. Når symptomene har gått helt tilbake, kan du fortsette oppover i rolig tempo. Hvis symptomene forverres til tross for hvile, skal du gå ned til lavere høyde.

Alvorlig høydesyke (HAPE og HACE)

Alvorlige former for høydesyke kan utvikles allerede fra cirka 2 500–3 000 meters høyde, men risikoen øker i større høyder og ved rask stigning.

  • HAPE (High Altitude Pulmonary Edema) – lungeødem.
  • HACE (High Altitude Cerebral Edema) – hjerneødem.

Livstruende tilstander

Både HAPE og HACE er potensielt livstruende og krever umiddelbare tiltak og nedstigning til lavere høyde.

Symptomer på lungeødem (HAPE)

  • kortpustethet ved lett anstrengelse som tiltar og kan utvikle seg til kortpustethet i hvile
  • tydelig redusert fysisk yteevne
  • hoste
  • surklete eller anstrengt pust
  • trykk eller ubehag i brystet
  • i alvorlige tilfeller skummende eller blodtilblandet oppspytt

Symptomer på hjerneødem (HACE)

  • kraftig eller økende hodepine
  • koordineringsvansker og ustø gange
  • forvirring eller endret atferd
  • uttalt tretthet eller sløvhet
  • oppkast
  • redusert bevissthet eller bevisstløshet

Vær oppmerksom på reisefølget ditt. Forvirring, ustø gange, kortpustethet i hvile eller raskt forverret allmenntilstand kan være tegn på alvorlig høydesyke. Tilstanden kan forverres raskt.

Tiltak ved mistanke om lungeødem – HAPE

  • Start umiddelbar nedstigning, om mulig minst 500–1 000 høydemeter eller til tydelig bedring oppstår.
  • Gi oksygen dersom det er mulig.
  • Unngå fysisk anstrengelse og hjelp personen under nedstigningen.
  • Hold personen varm.
  • Oppsøk medisinsk hjelp umiddelbart.

Tiltak ved mistanke om hjerneødem – HACE

  • Start umiddelbar nedstigning, om mulig minst 500–1 000 høydemeter eller til tydelig bedring oppstår.
  • Gi oksygen dersom det er mulig.
  • Ikke la personen gå uten hjelp dersom koordinasjonsevnen er nedsatt.
  • Hold personen varm.
  • Oppsøk medisinsk hjelp umiddelbart.

Kulde og frostskader

Opphold i stor høyde innebærer ofte også eksponering for kulde. Kombinasjonen av vind, fuktighet, tretthet og energimangel kan raskt føre til kuldeskader selv om temperaturen er over null grader.

Forebygg kuldeskader

  • Kle deg lag på lag.
  • Hold deg tørr og varm.
  • Ta med ekstra klær.
  • Ikke glem lue, hansker eller votter og ekstra sokker.
  • Drikk regelmessig og unngå dehydrering.
  • Spis tilstrekkelig for å opprettholde kroppens energireserver.
  • Hold deg i bevegelse for å holde varmen og bedre blodsirkulasjonen.
  • Søk ly ved dårlig vær.
  • Unngå alkohol.

Vind forsterker kulden

Vind kan gjøre at temperaturen oppleves betydelig kaldere enn termometeret viser. Kombinasjonen av kulde, vind og fuktige klær øker risikoen for nedkjøling og frostskader betydelig.

Overflatisk kuldeskade

En overflatisk kuldeskade kan gi nummenhet, prikking eller smerter og blek hud som fortsatt føles myk.

Beskytt området mot ytterligere kulde og varm det forsiktig, for eksempel mot en varm kroppsdel. Ikke gni eller masser huden.

Dyp frostskade

Ved dyp frostskade kan huden bli hard og følelsesløs og senere utvikle hevelse, misfarging og blemmer. Alvorlige skader kan føre til vevsdød.

Ikke varm opp en alvorlig frostskadet kroppsdel dersom det er risiko for at den fryser igjen. Oppvarming etterfulgt av ny nedfrysing kan føre til ytterligere vevsskade.

Når ny nedfrysing kan forhindres, bør den frostskadede kroppsdelen varmes raskt opp i vann med en temperatur på cirka 37–39 °C. Oppvarmingen kan være svært smertefull. Gi smertelindring ved behov og oppsøk medisinsk hjelp så snart som mulig.


Senast uppdaterad 2026-09-06