Viktige insektoverførbare sykdommer

Malaria

er en svært alvorlig infeksjonssykdom, og forekommer først og fremst i store deler av Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Det indiske subkontinent og Asia. Malaria forårsakes av en parasitt som overføres fra person til person gjennom myggstikk. Sykdommen manifesterer seg tidligst en uke etter smitte, men kan komme opptil flere måneder, eller – i svært sjeldne tilfeller – til og med år, senere.

Symptomene ligner ofte på influensa, og kan oppleves som generell sykdomsfølelse, feber, frysninger, hode- og muskelsmerter, kvalme, osv. Det finnes ulike typer malaria som gir ulike febermønstre. Typisk er febertopper som gjentas med 1–3 dagers mellomrom i løpet av en uke til en måned, men det er viktig å vite at den mest alvorlige formen for malaria mangler de typiske febertoppene og ofte viser en mer uregelmessig temperaturkurve.

Vanligvis er malaria ganske lett å behandle. Den mest alvorlige formen kan imidlertid – ubehandlet – medføre alvorlige komplikasjoner og lede til døden i løpet av svært kort tid.

Hvis du får feber under et opphold i et malariaområde – oppsøk lege umiddelbart!

Hvis du får feber i løpet av tre måneder etter hjemkomst til Norge – oppsøk nærmeste infeksjonsklinikk umiddelbart. Si at du har vært i et malariaområde! 


Man kan beskytte seg mot malaria, delvis ved å unngå myggstikk og delvis ved å ta malariatabletter.

Beskyttelse mot myggstikk

er svært viktig. Ingen myggstikk – ingen malaria! Dette er spesielt viktig i døgnets mørke timer når malariamyggen er mest aktiv (se under rubrikken «Beskyttelse mot mygg og andre insekter»).

Malariatabletter
er en tilleggsbeskyttelse som reduserer risikoen for malaria. Dessverre har malariaparasittene i mange områder blitt resistent (motstandsdyktige) mot flere preparater. Dette betyr at det fremdeles er en risiko for å få sykdommen, selv om man tar malariatabletter.



Japansk encefalitt
(hjernebetennelse) er en virussykdom som spres av mygg, spesielt på landsbygda. Sykdommen finnes i India, Sørøst-Asia og Indonesia.

Risikoen for japansk encefalitt er forholdsvis liten. De fleste som blir smittet har ingen eller milde symptomer. Blant dem som utvikler hjernebetennelse kan imidlertid konsekvensene bli svært alvorlige og til og med være dødelige. Symptomene ligner influensa, spesielt med hodepine og feber.
Myggen som overfører sykdommen stikker i skumringen og tidlig om morgenen.

Profylakse
Vaksinasjon gir svært god beskyttelse, men ikke glem tiltakene for beskyttelse mot insekter (se under rubrikken "Beskyttelse mot mygg og andre insekter").



Gul feber
er en virussykdom som overføres av mygg til mennesker. Sykdommen forekommer i tropiske land rundt ekvator i Afrika og Sør-Amerika. Risikoen for smitte er liten, men dødeligheten er høy – opptil 30 %!

Profylakse
Vaksinasjon gir svært god beskyttelse, men ikke glem tiltakene for beskyttelse mot insekter (se under rubrikken "Beskyttelse mot mygg og andre insekter").

 


Mot følgende insektbårne sykdommer finnes det ennå ingen vaksine, så insektsbeskyttende tiltak er svært viktige
(se under rubrikken "Beskyttelse mot mygg og andre insekter").


Denguefeber
er forårsaket av et virus som overføres til mennesker av mygg. Sykdommen er vanlig i Afrika, Asia, Stillehavsområdet, Sør-Amerika og Karibia.
En uke etter at en infisert mygg har stukket oppstår feber, hodepine, kvalme, oppkast, rygg-, muskel- og leddsmerter, kløe og utslett. Disse varer i drøyt en uke.
Myggen som sprer sykdommen finnes også i byer, og er mest aktive om dagen, spesielt ved daggry og skumring.


Sandfluefeber
(sandfly fever) er en virussykdom som forekommer i store deler av tropene, men også i enkelte områder rundt Middelhavet.
Smitten spres gjennom bitt av sandfluer. Typiske symptomer er feber, hodepine, muskelsmerter og noen ganger kvalme og oppkast. De fleste som blir syke blir imidlertid friske igjen innen en uke.


Leishmaniasis
er forårsaket av en parasitt som overføres til mennesker ved bitt av sandflue. Disse flyr ganske lavt, så de fleste bitt inntreffer vanligvis på føttene og leggene. Sykdommen forekommer i ulike former i store deler av tropene. Den vanligste formen forårsaker sår på huden rundt bittet som vanskelig leges. Det er imidlertid uvanlig at turister rammes.


Afrikansk sovesyke
forekommer hovedsakelig i de sentrale regionene av Afrika, og spres via Tsetse-fluen. Det er svært sjelden at turister rammes.
Sykdommen er ofte vanskelig å behandle.


Chagas sykdom
forekommer i Sør-Amerika, og spres via teger, som holder til i vegger og tak i enkle og primitive boliger. Teger biter hovedsakelig om natten. Det er imidlertid svært sjelden at turister rammes. Sykdommen er vanskelig å behandle.


Chikungunya
forekommer hovedsakelig i Øst-Afrika og Asia. Sykdommen spres av mygg. Symptomer som ligner på denguefeber, med raskt sykdomsutbrudd, høy feber, smerter i hode, muskler og ledd. Etter noen dager forekommer i noen tilfeller kløe og ukarakteristisk hudutslett.
Det finnes ingen direkte behandling for sykdommen.


Zika-virus
forekommer i Afrika, Sørøst-Asia og Sør-Amerika. Symptomene varer vanligvis fra noen dager opptil en uke, og vanligst er feber, konjunktivitt (øyebetennelse), leddsmerter og hudutslett.
Gravide kvinner som rammes av Zika-virus har en økt risiko for mikrocefali (lite hode) hos fosteret. Inntil videre anbefales reisende – spesielt gravide kvinner – som reiser til områder med Zika-utbrudd å være svært nøye med insektbeskyttelse. Gravide kvinner bør også vurdere ikke å reise til områder med høy forekomst av Zika-virus.
  • Kvinner som har oppholdt seg i områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikavirus bør vente 2 måneder etter hjemkomst før de blir gravide.
  • Menn som har oppholdt seg i områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av Zika-virus og har en partner hjemme som kan bli gravid, bør bruke prevensjon eller avstå fra seksuell aktivitet i 3 måneder for å unngå graviditet. 
Det finnes foreløpig ingen vaksine eller spesifikk behandling for sykdommen, og insektbeskyttende tiltak er viktigst.