Vannbehandling

I tropiske land er drikkevannet ofte ikke tilstrekkelig klorert eller ikke klorert i det hele tatt. Derfor må du ikke bruke det til å pusse tenner, og langt mindre å drikke.
De fleste reisende har tilgang til flaskevann, og trenger derfor ikke selv å tenke på noen spesiell vannbehandling.
Hvis du kommer til å leve litt mer eventyrlystent langt utenfor sivilisasjonen kan stillingen bli annerledes. Hvis du da ikke har tilgang til rent vann så det må behandles. Det kan fremfor alt gjøres gjennom koking, eller ved bruk av keramisk filtrering og/eller kjemisk behandling.

Forutsetningen er imidlertid at du i utgangspunktet har tilgang til rimelig klart vann. Hvis ikke, må du først grovfiltrere vannet eller la det sedimenteres.

Grovfiltrer
på enklest måte ved å bruke et (eller dobbelt) kaffefilter (lurt å ha med). En tett stoff, f.eks. dongeri, kan også fungere.

Sedimentering
er best egnet hvis vannet inneholder tunge partikler, slik som sand. La vannet stå urørt i noen timer i en flaske, bøtte, osv. så synker partiklene til bunnen. Jo høyere og smalere beholdere du bruker, desto raskere klarner vannet.

Det grovfiltrerte eller sedimenterte vannet gjøres så drikkbart enten gjennom

  • koking
  • keramisk filtrering
  • kjemisk behandling
  • keramisk filtrering og kjemisk behandling


Koking
er absolutt den mest effektive måten å uskadeliggjøre smittestoffer på. Vanligvis er det nok at vannet får koke opp. Hvis du vil være helt sikker, la det koke i ett minutt før det avkjøles. Smak det eventuelt til med litt salt og sitron.
Ved store høyder koker vann ved en lavere temperatur, og da må koketiden være noe lenger. Ved høyder over ca. 4000 meter er det imidlertid tilstrekkelig med en koketid på ca. 5 minutter.


Keramisk filtrering
Størrelsen på porene i keramiske filtre varierer, men er vanligvis så små at parasitter og bakterier effektivt separeres ut. Virus kan imidlertid være mindre enn størrelsen på porene og separeres derfor ikke alltid ut. Avhengig av kvaliteten på filteret bør derfor – i visse tilfeller – det filtrerte vannet også etterbehandles kjemisk.

Keramiske filtre er tilgjengelig i ulike størrelser, og selges i velutstyrte sports- og fritidsbutikker.

Kjemisk behandling
Før vannet behandles kjemisk bør du alltid prøve å filtrere det f.eks. gjennom et kaffefilter, tøystykke eller lignende. Et keramisk filter er imidlertid best.


Jodtabletter (f.eks. Potable Aqua, som også er tilgjengelig i utlandet) er også effektive. Jodpreparater bør imidlertid ikke brukes av barn eller gravide eller av personer som har en skjoldbrusksykdom.

Klorin (4–6 %) f.eks. vaskeklorin er lett å få tak i, men er et dårligere alternativ til tablettene over.
Fyll en plastflaske med klart, lunkent vann og tilsett 2 dråper pr. liter vann. Rist godt og la stå i minst 30 minutter. Du skal kunne kjenne en svak klorlukt – hvis ikke, gjenta doseringen og la stå i ytterligere 30 minutter.
Dersom vannet er kaldt eller litt grumset, tilsett i stedet fire dråper klorin pr. liter vann.


Oppbevaring
Kokt vann bør oppbevares kjølig i en ren, godt lukket beholder. Husk at kokt, avkjølt vann kan bli forurenset igjen. Litt luft i flasken fjerner smakløsheten. Hvis man ikke har kjøleskap kan kokt vann oppbevares ved romtemperatur i kortere tid.
Pakninger med desinfeksjonstabletter skal holdes lukket slik at tablettene ikke blir fuktige eller eksponeres for luft – dette reduserer deres effekt.